Øst møter vest

Normisjon er ikke den eneste norske misjonen som arbeider i Mali. Jeg har allerede tidligere nevnt NLM som arbeider sør for Bamako, men NMS og Frikirken driver også et arbeid i Mali. De arbeider sammen med flere afrikanske kirker inn mot fulanere i Øst-Mali. I høst lurte de på om det var muligheter for å komme og se på vårt arbeid i vest. Selvfølgelig var det det, og helt sist i oktober drog et følge på en malisk radiojournalist, to norske misjonærer, to misjonærer fra Benin og jeg vestover for å hilse på "våre" fulanere.  


Vi var først et par dager i Bafoulabé før vi reiste videre oppover til Oussou. Det er i Bafoulabé og området rundt vi har fulanerarbeid. Oussou var mest en bonus for å møte flere av Normisjons misjonærer, se bibeloversettingen som foregår der og hilse på noen av de fulanerkontaktene vi har. 

Adama er leder for fulanerarbeidet og han tok imot oss på fulanersenteret som han arbeider ut fra. Det er egentlig et enkelt bygg, men de har et stort skyggetak hvor de holder ulike seminarer og de har et bibliotek med bøker på fulani. Tanken er at fulanere kan komme innom og lese litt, kjøpe eller låne med seg bøker på fulani. Adama bruker også mye av tiden sin på å lage radioprogrammer og på å reise rundt og følge opp personer som han vet lytter til radioen. 
På markedet i Oussou for å hilse på fulanere som har slått seg ned som kjøpmenn. 
En av dagene hadde vi også lagt inn besøk i en fulanerleir. Selv om jeg har vært lenge i Mali, så er kulturen hos fulanerne annerledes enn den jeg er vant med fra andre folkeslag. Da vi kom fikk vi fersk melk og grillet kjøtt til middag. Jeg overlever egentlig best på ris og saus og prøvde å avslå så høflig som mulig. 

Vi ble sittende i "gjestehytta" i flere timer. De som hadde språk til det snakket litt med vertskapet. Vi lyttet litt til en bibeltekst på telefonen. Etter en stund strakte Adama seg etter en fillete bok som var stappet opp under en av bjelkene i stråtaket. Det var en godt brukt bibel. Han begynte å lese mens vertskapet og naboer hørte nøye etter. Jeg forstår ikke fulani, men ut fra kroppsspråk og det jeg har plukket opp av ord, skjønte jeg at teksten var om Jesus som den gode hyrde. En aktuell tekst her i gjeterland.  
Bibelundervisning under stråtak.

Utenfor kunne vi se kvinnene som forberedte kveldsmaten på "kjøkkenet". 
Etter en lang dag var det godt å være på vei hjemover, selv om gjestene fra øst var lite lystne på å kjøre over på jernbanebroa. Men dette er den eneste bro og eneste mulighet på å komme seg over elva på. Så opp måtte vi, og heldigvis møtte vi denne gangen verken eselkjerrer, motorsykler eller andre store hindre. 

På vei over jernbanebro. Den eneste veien over elva i Bafoulabé. 
I Oussou møtte vi flere misjonærer fra Normisjon. To av gjestene, Samuel og Dorkas Gonda, misjonærer fra Benin, hadde særlig sett fram til å møte Gimmi Olsen. De var kolleger sammen da Gimmi arbeidet i øst som lærer for norske barn for 13 år siden. Siden da har de ikke møttes, men nå fikk de benyttet anledningen til å utveksle telefonnummer i hvert fall. 

Gimmi Olsen og Samule Gounda
Det er langt fra øst til vest. Kulturen er annerledes, landskapet er annerledes, veiene er annerledes. Men mye er likt og de lange avstandene ga en god mulighet for å diskutere arbeid, kirkesitusjon, strategier og veien videre.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår